Sjøluften luktet salt og friskt da jeg klipset på pedalene og satte fart sørover fra Nordkapp mot Lindesnes. En episk reise på over 3000 km gjennom dype daler og luftige fjellpass stod foran meg, nå måtte det briste eller bære!
Da coronapandemien brøt ut hadde jeg nesten ingen sykkelerfaring. Som norges yngste til å klatre the Seven Summits hadde jeg tilbrakt mesteparten av tiden de siste årene på ekspedisjoner på avsidesliggende deler av kloden, og hadde faktisk sett trist lite av vårt praktfulle land. Endelig fikk jeg den unike muligheten til å kaste meg over sykkelen og begi meg ut på et spektakulært og annerledes eventyr!
Turen startet med fly fra Oslo-Alta der jeg tok en buss videre til Nordkapp. Jeg fulgte E69 sørover og holdt etterhvert vest over Lyngsalpene før jeg kom til Tromsø. Herfra gikk ferden over Senja, Andøya og deretter Lofoten. Jeg fikk smertelig erfare hvilke forberedelser man bør gjøre i forkant av en lang sykkeltur! Uten treningsgrunnlag sleit jeg konstant med tilløp til betennelse i knær, ankler og akilles, og det var ikke mange stunder i løpet av dager der jeg ikke rakk å tenke på så mye annet enn den stakkars bakenden. Likevel ble jeg positivt overrasket over hvor raskt kroppen klarte å tilvenne seg mine 11 mil om dagen, og været gav meg noen fantastiske naturopplevelser langs veien!
Denne reisen ville aldri vært gjennomførbar uten støtte og hjelp fra Birk Sport. Mikkel satte meg opp med en Superior X-road Issue grusracer med landeveisdekk, noe som skulle bli en suksesshistorie! Denne modellen byr på den optimale balansegangen mellom komfort og hurtighet, samtidig som den var robust og oppsatt med en solid utstyrspakke. Målet var å ha med nok utstyr til å kunne bo i naturskjønne omgivelser langs vegen, men samtidig ha med meg alt på sykkelen. Løsningen ble to sykkelvesker bak, en kasse foran og en Birk Adventure Sadle Back XL på setet. Med en liten gassbrenner, real turmat, Ringstind Superlight enmanns telt fra Helsport og et begrenset utvalg klær kom totalvekten ned i omlag 30 kg. Det meste jeg hadde med av klær var også fra Birk sport, blant annet 2 sykkelshortser, bein-varmere, regnsett og 2 sykkeltrøyer. For å dokumentere turen hadde jeg med solcellepanel, mobil, gopro og drone. Repkitet mitt bestod av en ekstra slange, noen dekkspaker, et umbrakosett og lappesaker. Jeg hadde ingen punkteringer i løpet av 24 dager på vegen!
Etter å ha gått noen fjellturer langs veien kom jeg meg omsider frem til Å i Lofoten etter 10 dager på sykkelen. Jeg tok fergen via Værøy på vei til Bodø, og dette skulle vise seg å bli en av de mest unike og idylliske plassene på hele turen. For en utsikt!
Ved ankomst i Bodø begynte det å bli en voksen tur og det ble etterhvert viktig å stoppe innimellom for husly, en varm dusj og få tørket klissvåte klær. Gjestfriheten var fantastisk, og ble flere ganger bedt på besøk til fremmede som fulgte reisen min langs vegen. Jeg fulgte Rv 11 langs Helgelandskysten ned mot Trondheim. Herfra valgte jeg å legge ruten vestover for å se Atlanterhavsveien, Geirangerfjorder, Voss og Trolltunga. Denne delen av turen var ekstremt kupert og jeg gjorde tidvis mer enn 2000 høydemeter per dag. Med tung sykkel og mange mil i beina kjenner man det virkelig! Det var en enorm lettelse å endelig komme opp på Hardangervidda og Haukeliseter Fjellstue der jeg visste at de verste høydemeterene på hele turen lå bak meg.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke 3 fulle dager på den siste fasen ned mot Lindesnes, men jeg hadde allerede 2800 km i beina og var rimelig lei av å tilbringe endeløse dager på sykkelsetet. Etter litt motivasjonsboost og peptalk bestemte jeg meg til slutt for å forsøke å gjøre hele den siste fasen i en etappe! Jeg forlot Haukeliseter kl 17 på ettermiddagen med sykkelen full av sjokolade, nøtter og energidrikk. Hovden passerte jeg rundt kl 21, og begav meg derfra inn i natten nedover Setesdalen. Å sykle om natten er en veldig spesiell følelse, og det var veldig befriende å slippe trafikk og kunne gå inn i mitt eget hode og finne en rytme. Etter 10t på setet passerte jeg 200 km og Evjemoen Leir. Da slet jeg med å holde meg våken, men samtidig forstod jeg at målet faktisk var innen rekkevidde. Solen kom opp rundt kl 6, og dette gav meg uten tvil den lille boosten jeg trengte for å fortsette. De siste 2 milene skulle bli de verste, men med et siste støt trillet jeg utslitt inn til Lindesnes Fyr kl 11 neste morgen. 3085 km tilbakelagt, for et eventyr!
