Thomas ble Norges yngste på “The 7 Summits”

Da jeg fylte 20 år startet reisen mot å oppfylle mitt livs største drøm – å bestige det høyeste fjellet på hvert av verdens 7 kontinenter. Prosjektet tok meg 3,5 år å fullføre, og har vært et eventyr uten sidestykke, preget av store opp- og nedturer. Her kommer mine ord om de forskjellige fjellene, og hva jeg husker aller best fra de mange opplevelsene fra ekspedisjonene.

Utsikt fra “South Summit”. 8700 m på veg ned fra Mt Everest

“En livsdrøm gikk i oppfyllelse. Over 80 dager på tur, nesten 9000 høydemeter og 1/3 av oksygenet vi puster ved havnivå.” -Thomas Lone

Kald, men fornøyd på Afrikas tak

Kilimanjaro 5895 moh. – Det allsidige fjellet

Dette fjellet byr på en unik opplevelse ettersom man starter i Afrikansk regnskog og går gjennom alle klimasonene til man ender opp på en isbre på toppen. Det var min første erfaring i tynn luft, og selv med litt høydesyke hadde jeg et fantastisk eventyr som gav mersmak for større prosjekter. Kilimanjaro krever ingen teknisk klatring, og er en fantastisk tur for par, familier og stort sett alle som har lyst på et annerledes og opplevelsesrikt eventyr. Det tar omtrent 7 dager å bestige toppen, og det er ikke uvanlig å nyte en safaritur i Kenya eller et strandopphold på Zanzibar før man reiser hjemover.

Et lag på 12, ble til 4 + våre to dyktige guider Popi og Horacio på 6962 moh.

Aconcagua 6962 moh. – Det tørre fjellet

Nesten 7000 meter over havet er dette en skikkelig ekspedisjon. Fjellet ligger i et tørt område, og det er dermed lite snø og nærmest ingen skredfare. Dog kan vindene på veg mot toppen være ekstreme, og man må følge nøye med på været før toppstøtet. Dette var den første gangen jeg virkelig kjente på å være med på en lengre tur, og å være en del av klatremiljøet. Base Camp ligger på 4400 moh og er (etter Everest BC) verdens nest største Base Camp!

Ingenting er bedre enn å komme ned til Mendoza etter noen harde uker i fjellet, som er Argentinas hovedstad for rødvin og biff.

Noe av det kaldeste og dummeste jeg har gjort, men “boraten” måtte på!

Elbrus 5642 moh. – Det eksotiske fjellet

Elbrus var en spesiell opplevelse både fordi det er en gammel vulkan og fordi det ligger i Russland. Russerne overrasket svært positivt som et utrolig imøtekommende og hyggelig folk. Landet har litt av en historie, og Elbrus er intet unntak. Vi så rester av et gammelt krigsfly i fjellsiden, og kunne lese om et slag mellom Tyskerne og Russerne under 2. verdenskrig som fant sted på over 4000 moh!

Elbrus er en gammel vulkan og har dermed to nokså symmetriske toppen – den ene litt høyere enn den andre. Man kan bestige Elbrus fra Sør- eller Nordsiden, og sistnevnte er etter min mening virkelig å anbefale. Der er det færre mennesker, mindre infrastruktur og flottere utsikt. Siden Elbrus var en treningstur for Denali, gikk vi begge toppene på samme toppstøt. Det ble til sammen 19 timer og over 2000 høydemeter.

Etter å ha kjempet så lenge var mestringen på toppen ekstrem.

Denali 6290 moh. – Det eventyrlige fjellet

I 2018 bodde jeg i USA og var utvekslingsstudent ved MIT i Boston. Det ble mye fokus på studier og gjennomføring av treningsøkter var spesielt hektisk. I tillegg studerte jeg opp mot 200% for å frigjøre tid i studieplanen for å reise til Mt Everest året etter.

Likevel var denne ekspedisjonen særlig viktig ettersom den for makkern min Didrik og meg fungerte som selve generalprøven før Mt Everest. Vi reiste til Alaska i starten av juni og etter litt papirarbeid og møte med «park-rangers» i Talkeetna fløy vi inn i Denali National Park. Flyet hadde ski i stedet for hjul og slapp oss av på en isbre ca 40km fra fjellet. Herfra var vi på egenhånd, med ski og en tung pulk hver. Selv om det var en del andre mennesker på fjellet var dette uten tvil den mest eventyrlige ekspedisjonen der vi virkelig var etterlatt til våre egne tanker og beslutninger. Vi fikk mye vær imot oss, og lå totalt 16 dager værfast i løpet av ekspedisjonen før vi omsider nådde toppen i slutten av juni.

Mt Everest tar kaka. Ingen over – ingen ved siden.

Mount Everest 8848 moh. – Det høye fjellet

En livsdrøm som gikk i oppfyllelse. Over 80 dager på tur, nesten 9000 høydemeter og 1/3 av den oksygenet vi puster ved havnivå.

Vi startet ekspedisjonen med 3 uker pre-akklimatisering i Ecuador før vi fløy videre for å møte resten av laget på 6 i Katmandu. Etter om lag 10 dagers vandring til Base Camp begynte vi å gjøre akklimatiseringsturer over 6000 moh i området. Jeg hadde en runde med sykdom i Base Camp der jeg nesten ble evakuert med helikopter, men heldigvis klarte kroppen å hente seg inn igjen før værvinduet vårt. Vi gjorde en høy rotasjon til camp 3 (7100 moh), og dro helt ned til Namche Bazar (3300 moh) for å hvile før vi forsøkte oss helt til topps.

Det var den mest fantastiske opplevelsen i mitt liv, og som alt kunne gå bra gikk bra. Tsering Sherpa og jeg nådde toppen allerede kl 04:30 på morningen og hadde 75 minutter alene på toppen til nydelig soloppgang over Tibet fra verdens tak. Ubeskrivelig vakkert, tøft og nervepirrende. Dette fjellet stiller i en klasse for seg.

Som alltid nydelig solskinn på toppen

Mount Kosciuszko 2228 moh. – Det enkle fjellet

I Osceania er det to fjell som regnes som en del av The Seven Summits, nemlig Mount Kosciuszko og Punkak Yaya. Opprinnelig hadde jeg håpet å gjøre begge to, men på grunn av væpnet konflikt var det umulig å få innreisetillatelse til den regionen av Indonesia. Etter 3 dager med venting i Bali måtte vi rett og slett gi opp, og satte oss på første fly til Sydney. Mount Kosciuszko er en veldig grei fjelltur fra den lille landsbyen som kan minne litt om en typisk norsk fjelldestinasjon. Spesielt gøy er det å se snø i Australia, og vi hadde en fantastisk tur til New Zealand der det blant annet ble mye kiting og fisking.

Jeg har definitivt noe uoppgjort med dette kontinentet, og vil returnere for å forsøke meg på Punkak Yaya så snart situasjonen tillater.

Antarktis er som en annen planet.

Mount Vinson 4810 moh. – Det unike fjellet

Etter 3,5 år med full innsats, vanvittige opplevelser og en hektisk hverdag var det endelig tid for den aller siste av de syv toppene. Bare det å sette en fot på Antarktis var en stor drøm i seg selv, og jeg måtte felle en tåre eller to da vi fløy inn over det hvite, ugjestmilde og utilgjengelig kontinentet i et gammelt russisk lastefly. Landskapet på Antarktis minner ikke om noe annet sted jeg har vært, og det er ikke uvanlig å tro at man har landet på en annen planet. Fjellet i seg selv er ikke spesielt høyt, men vi fikk kjenne på noen vanvittige temperaturer. Med kraftig vind hadde vi på det verste en følt temperatur på -62 grader. Likevel var kulden det siste jeg tenkte på da jeg kunne kjenne på mestringsfølelsen av å ha besteget det høyeste fjellet på alle kontinentene og nå mitt store mål i livet!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *