«Spennende, krevende og givende!» Slik beskriver Thomas Lone hverdagen sin. Den 26-år gamle sivilingeniøren i marin teknikk har besteget fjelltopper på 8000-meters høyde og lever for de store, kalde og høye eventyrene.
Med disiplin og viljestyrke fra Forsvaret og toppidretten har Thomas gjort noe helt spektakulært – besteget Seven Summits, og som Norges yngste, noen gang. Ikke nok med det, Thomas har nylig stått på ski ned fra Broad Peak (K3), uten oksygen. I «dødssonen» (over 8000 meter) har Thomas kjempet oppover fjellveggen, med ski på ryggen og et sterkt ønske om å gjøre noe som får adrenalinet til å pumpe og fokuset til å fastne på én ting – å komme seg helt topps, og hele veien ned igjen.
Planen for Broad Peak kom i kjølvannet av at Thomas i januar 2020 fullførte sitt store mål – Seven Summits. Seven Summits er samlebetegnelsen på det høyeste fjellet på hvert kontinent. Underveis i prosjektet fikk han stor kjærlighet for å sette seg mål utenom det vanlige, nyte forbløffende fjellutsikt i tynn luft og møte interessante mennesker fra hele verdenen.
Etter Seven Summits var Thomas mer motivert enn noen gang. Han begynte å se på mulighetene for å prøve en ny 8000-meters topp, i tillegg ville han gjøre det uten oksygen. Han fant to risikovillige russere som driver «Death Zone Freeride», et sinnssykt prosjekt med mål om å stå på ski ned fra alle 8000-metere uten oksygen. Trioen pekte ut Broad Peak, nabofjellet til det beryktede K2.
Fortell litt om prosjektet ditt om å bestige Broad Peak uten oksygen!
– Jeg var i full ekstase og veldig beæret over å få være med russerne (Vitaly Lazo og Antony Pudovkin) på årets prosjekt til Broad Peak (K3). Med sine 8051 moh er dette verdens 12. høyeste fjell, og beryktet for sin lange topprygg i dødsonen. For meg var det et stort hopp fra tidligere turer å ikke ha med oksygen til en slik ekstrem høyde, og tanken på å ha med ski inn i dødssonen virket som ren galskap! I tillegg hadde vi ingen hjelp, støtte eller sherpaer annet enn matforsyning i Base Camp. Broad Peak ble rett og slett en ekspedisjon langt utenfor min komfortsone, og da vi bestemte oss for å snu snaue 40 høydemeter fra toppen fikk jeg endelig bevist for meg selv at jeg respekterer fjellvettreglene også på verdens høyeste fjelltopper.
Thomas har stå-på-vilje av stål, utviklet fra tøffe rutiner og disiplin i Forsvaret og store treningsmengder fra toppidretten. Motivasjonen til å dra på eventyr til noen av verdens høyeste fjell kommer fra en iver etter å pushe seg selv, lære, flytte egne grenser og oppleve noen av de villeste stedene på jorden.
– Å klatre på verdens høyeste fjelltopper handler minst like mye om en indre reise som en reise i de ekstreme omgivelsene rundt deg. Det er mye risiko som skal håndteres, og mye fysisk smerte og hardt arbeid som må gjøres. Flertallet av dagene på tur opplever jeg klatringen og meditasjon som en og samme ting.
Hva var det som drev deg til å gjennomføre turen til Broad Peak?
– Helt siden jeg dro i militæret og fikk kjenne på livet langt utenfor komfortsonen har oppdagelsesreisende og eventyrere gitt meg enormt med inspirasjon ved å vise at ting er mulig og at ingen drømmer er for store. Jeg har funnet mye mening i å utfordre mine egne grenser til det ekstreme og mye glede i det å inspirere andre ved å dele fra mine turer og erfaringer. Spesielt naturopplevelsene i et av verdens mest spektakulære fjellområder, og muligheten til å gjennomføre et skiprosjekt i denne høyden som svært få mennesker har gjort tidligere har vært spennende og givende. Jeg tror min største drivkraft er lidenskapen for naturopplevelser og hårete mål, samt nysgjerrigheten til å se hva jeg kan få til om jeg gir alt jeg har for det jeg elsker.
«Jeg tror min største drivkraft er min lidenskap for naturopplevelser og hårete mål, samt nysgjerrigheten på å se hva jeg kan få til om jeg gir alt jeg har for det jeg elsker.»
Når man er på tur i et av verdens vakreste fjellområder er det umulig å overse de slående øyeblikkene naturen serverer. Dette, kombinert med Thomas’ favorittaktiviteter, høyfjellsklatring og skikjøring, gjorde turen til Broad Peak til et eventyr han sent vil glemme.
– Det aller største høydepunktet på ekspedisjonen var uten tvil å kombinere det jeg brenner for, nemlig skikjøring i bratt terreng og høyfjellklatring i tynn luft. Følelsen av å spenne på meg skiene på over 8000 meter og ta mine første svinger mot Base Camp i en tredjedel av oksygenet vi puster her ved havoverflaten var nesten uvirkelig. I tillegg hadde vi hele tiden praktfull utsikt over hele Karakoram og den imponerende sydveggen til K2. Naturopplevelsene var rett og slett “out of this world”!
En ekspedisjon som dette kommer sjeldent uten utfordringer på veien. Thomas ble matforgiftet allerede på dag 2, på vei inn mot Base Camp.
– Jeg slet med å få i meg næring, og ble gradvis svakere og svakere, ettersom jeg raste ned i vekt. Dette varte gjennom 2 måneder. Da vi endelig hadde etablert alle campene og værmeldingen var lovende bestemte vi oss for å gjøre toppstøtet vårt. Dessverre var jeg på det tidspunktet på det svakeste jeg noen gang har vært i høyden.
Værforhold er ofte den største faktoren på høyfjellsekspedisjoner, og kan bestemme om en bestigning blir vellykket eller ikke. Er ikke værmeldingen på godsiden ligger det stor risiko i å befinne seg i «dødssonen».
– Broad Peak skulle vise seg å bli en krevende tur for min del på grunn av matforgiftningen. I tillegg var det svært få klatrere i år grunnet Covid-19, og vi måtte selv brøyte vei i nysnøen for å komme oss mot toppen. Selv om Vitaly, Anton og jeg jobbet alt vi hadde i 18 timer var vi fremdeles under toppen kl. 17:00 på kvelden, og det var i ferd med å bli ruskevær og mørkt. Vi tok en beslutning om å snu, noe jeg til den dag i dag er veldig stolt over at vi gjorde. Når man snur er man kun halvveis, og det var tøft nok å komme seg trygt tilbake til teltet fra dødsonen på ski.
«Vi tok en beslutning om å snu, noe jeg til den dag i dag er veldig stolt over at vi gjorde. Når man snur er man kun halvveis, og det var tøft nok å komme seg trygt tilbake til teltet fra dødsonen på ski.»
På vei ned igjen møtte Thomas og teamet på flere utfordringer, noe som minnet Thomas på hvor livsfarlig det faktisk er å bevege seg i høyden. Dødssonen har fått navnet sitt av en grunn.
– Vi ble alle tre ble involvert i en stor redningsaksjon på fjellet. Flere klatrere var alvorlig høydesyke, noen hadde frostskader. På tross av heroisk redningsinnsats fra min lagkamerat Vitaly, røk tauet som holdt den sørkoreanske klatreren Kim Hong-bin i live. Mr. Kim falt i døden over 2000 høydemeter ned hele østveggen av Broad Peak. Det ble en tragisk avslutning på en ellers fin tur, og en påminnelse på de farene vi tar når vi velger å utfordre oss selv på verdens høyeste fjelltopper. Mr Kim fullførte alle de 14 8000-meters toppene dagen før han forlot oss, og noe bedre hvilested ville han neppe funnet. Hvil i fred.
Selv om det ikke ble toppen denne gangen står Broad Peak som den ekspedisjonen Thomas har lært mest av.
– Jeg lærte at jeg virkelig har et potensial til å pushe nye høyder i fjellet og at kroppen min faktisk er i stand til å nå dødssonen uten kunstig oksygen. I tillegg viste jeg meg selv at jeg er i stand til å stå på ski ned fra en sånn høyde. Vi gjorde en god beslutning om å snu på grunn av sikkerhet, og på grunnlag av dette er jeg klar for flere ambisiøse prosjekter.
For en rastløs person som Thomas vil eventyrlysten alltid være der, og en ny tur til Nepal er allerede planlagt. Likevel har han som mange andre blitt sterkt påvirket av pandemien, og tiden har gått til å bygge en ny hverdag. Som eventyrer er en stor del av «jobben» å klare å etablere en solid plattform han kan hoppe fra når han skal ut på sine neste store eventyr.
Hva er en eventyrer for deg?
– For meg handler eventyr om å utforske noe nytt for deg selv. Det er derfor ikke så viktig hva andre har gjort før deg. Så lenge DU gjør noe for deg selv som gir deg nye impulser, vil det bidra til å gi perspektiv og utvikle deg som person. Å kunne fortelle andre om store og små eventyr står sentralt i det å binde oss mennesker sammen og inspirere hverandre.
«Å kunne fortelle andre om store og små eventyr står sentralt i det å binde oss mennesker sammen og inspirere hverandre.»
Er det noe du vil si til de som sitter med en drøm om å gjennomføre en ekspedisjon?
– Dersom du sitter med en følelse i magen på at du har en drøm du bare tørster etter å realisere, så er det bare en ting å si: Gå for det med alt du har, og tør å ofre det som trengs på veien for at drømmen din skal gå i oppfyllelse. KJØR!
